01 · 15/08/2023
2023-M08QFZJeg meldte om pålegget om gjeninntreden og den erklærte arbeidsuførheten. Jeg fant ikke noe konkret svar som forente de to forholdene.
Dokumentert offentlig klage · Espírito Santo · Brasil

Den 10. august 2026 førte samme medisinske vurdering fra IPAJM til to dokumenter: ett merket «PERMANENTE — Sim» (permanent: ja), det andre «PERMANENTE — Não» (permanent: nei), med ett års gyldighet. Begge dokumentene er negative til at jeg vender tilbake. Tre dager senere brukte avslagsbrevet uttrykket «de forma permanente» (permanent) om min manglende skikkethet. Per 31. oktober 2026 hadde jeg verken fått forklart hvilket dokument som gjelder, eller mottatt endelig svar på klagen.
Jeg er fast ansatt matematikklærer i SEDU/ES, ansatt etter offentlig opptaksprøve, og har en mastergrad i informatikk fra UFES. Jeg sier det rett ut: Jeg er arbeidsfør og bestrider den arbeidsuførheten som er tilskrevet meg. Jeg leverte en privat legeerklæring som støtter at jeg kan komme tilbake. Jeg har vært ute av stillingen siden 2023; pensjonsvedtaket ble først kunngjort i juni 2024, med tilbakevirkende kraft. Ytelsen ble opprinnelig beregnet til omtrent 60 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt, med trekk som jeg bestrider.
I 2023 kom samme delstat med to ulike beskjeder: I februar slo en medisinsk erklæring fast fullstendig og varig arbeidsuførhet; i juli påla SEDU meg å møte på arbeid igjen «ellers ville fraværet bli regnet som ugyldig» (min oversettelse). Jeg trenger ikke å gjette noens hensikt for å vise virkningen: En lærer som ber om å få undervise, holdes fortsatt borte fra klasserommet, og i dokumentene jeg har mottatt, sier ikke staten hvilke arbeidsoppgaver han ikke kan utføre.
IPAJM er pensjonsinstituttet for offentlige ansatte i delstaten Espírito Santo i Brasil. SEDU er delstatens utdanningsmyndighet. «Reversão» betyr å gjeninntre i tjenesten etter uførepensjonering. Dette er en personlig offentlig klage om begrunnelsene og behandlingstiden hos myndighetene, ikke en rettsavgjørelse.
Disse utdragene stammer fra vedlegg til klagens tilleggsinnsendelse i sak 2026.39.400959PA. Jeg viser bare de nødvendige feltene. Begge skjemaene er negative til umiddelbar retur: Uoverensstemmelsen gir meg ikke tillatelse til å komme tilbake, men krever en forklaring.



Kilde: Vedlegg til klagens supplement, henholdsvis side 13, 15 og 14. Bare relevante felt er gjengitt. Originaldokumentene er på portugisisk.
Artikkel 12 i IPAJM-forskrift 011-R/2025 krever at legeerklæringen oppgir gyldighetsdato eller om arbeidsuførheten er permanent. Artikkel 14 nr. III unntar fra ny vurdering den som har en irreversibel tilstand fastslått i en erklæring med permanent gyldighet. Forskjellen mellom oppføringene kan ha betydning for erklæringens gyldighet og ordningen for ny vurdering. Derfor bør IPAJM forklare formålet med og konsekvensene av hver oppføring.
Har feltene samme funksjon i de to dokumentene? Hvis ja, hvorfor er de forskjellige, og hvilket gjelder? Hvis nei, hva er forskjellen, og hvilket dokument begrunner avslaget og ordet «permanent» i brevet? Det er denne forklaringen jeg krever av IPAJM.
Del spørsmålet på WhatsAppEn medisinsk erklæring fastslo fullstendig og varig arbeidsuførhet. Et undersøkelsesskjema samme dag registrerte forlengelse av permisjon på ubestemt tid, uten å krysse av for permanent arbeidsuførhet.
Varsel fra utdanningsmyndigheten: «du må gjenoppta arbeidsoppgavene, ellers får du ugyldig fravær» (min oversettelse).
Kontrollorganet opplyste at sanksjonen i forskrift 651-S «ikke fikk de praktiske virkningene som loven legger opp til» (min oversettelse), fordi IPAJM allerede hadde tatt meg ut av tjeneste fra 15/02/2023. Uttalelsen gjelder sanksjonen, ikke pålegget om å komme tilbake.
Konteksten må være tydelig: Varselet inngikk i en disiplinærsak hos SEDU knyttet til forskrift 651-S. Men kontrollorganets egne opplysninger viser at jeg i juli hadde vært ute av tjenesten siden februar etter IPAJMs beslutning. Hvorfor da pålegge meg å komme tilbake? Jeg meldte dette til IPAJM 15/08/2023 (2023-M08QFZ). Per 31/10/2026, 1173 dager senere, hadde jeg ikke funnet noe konkret svar.
Jeg begynte i offentlig tjeneste i 1996 med en midlertidig kontrakt hos SEDU. Senere arbeidet jeg med utdanning og teknologi i andre institusjoner.
Jeg begynte i en fast stilling som matematikklærer hos SEDU. I 2019 søkte jeg om opprykk med grunnlag i mastergraden, sak 87014580. Denne arbeidskonflikten er atskilt fra søknaden om å gjeninntre etter uførepensjonering.
En medisinsk erklæring fastslo fullstendig og varig arbeidsuførhet. I juli påla SEDU meg å gjenoppta arbeidet eller få ugyldig fravær. Det interne kontrollorganet sa senere at sanksjonen knyttet til forskrift 651-S ikke fikk praktisk virkning fordi jeg allerede var fraværende etter IPAJMs avgjørelse; det erklærte ikke uttrykkelig at pålegget om oppmøte var uten virkning.
Jeg informerte IPAJM om pålegget om å komme tilbake. Jeg fant ikke noe konkret svar i de gjennomgåtte dokumentene.
Pensjonsvedtaket ble kunngjort med virkning fra februar 2023. Jeg stiller spørsmål ved tidsrommet mellom ikrafttredelsen og kunngjøringen og hvilke konsekvenser det har for ny vurdering.
Jeg søkte om gjeninntreden etter uførepensjonering, med støtte fra en privat legeerklæring datert 31. mars 2026 som anbefaler retur. Den private erklæringen er ikke bindende for den offentlige medisinske nemnda.
Jeg klaget til delstatens ombudsmann over forsinkelsen. Etter oppfølging og gjenåpning av klagen ble en vurdering satt opp.
Etter klagen, 110 dager etter søknaden min, viste IPAJM til toårsregelen i forskrift 011-R/2025.
Vurderingen fant sted 123 dager etter søknaden. Dokumentene har gyldighetsoppføringene vist ovenfor. Avslagsbrevet er datert 13. august.
Jeg klaget administrativt på avslaget.
Jeg fikk innsyn i mine medisinske dokumenter 53 dager etter vurderingen. Jeg leverte tillegg til klagen personlig 9. oktober; elektronisk registrering skjedde 13. oktober.
En uformell melding foreslo en ny vurdering. Jeg ba om formelle instruksjoner uten å nekte å følge noen lovlig innkalling.
Jeg hadde ikke fått melding om en endelig avgjørelse i klagesaken. Dette er avslutningsdatoen for denne redegjørelsen, ikke en automatisk oppdatert saksstatus.
Merknad om åpenhet: Søknaden min i april 2026 ble fremmet før det ordinære tidspunktet to år etter kunngjøringen av vedtaket, slik artikkel 3 nr. II i IPAJM-forskrift 011-R/2025 angir; dette tidspunktet var 24/06/2026. Vurderingen fant sted etter dette. Kritikken min gjelder innholdet i vurderingen og avgjørelsen av klagen. Den bygger ikke på at hele ventetiden nødvendigvis var ulovlig.
Siden 2023 har jeg sendt 13 henvendelser og innlegg om arbeid, helse, dokumenter og økonomi. Problemet er ikke antallet, men hvilke spørsmål som fortsatt mangler et saklig svar. Jeg har klassifisert hvert tilfelle ved å sammenligne forespørselen med svaret registrert fram til 31. oktober 2026. «Ikke funnet svar» betyr at jeg ikke fant noen melding rettet til meg; det beviser ikke at det ikke ble gjort noe internt. Tiden er regnet til oppgitt svar eller til 31. oktober 2026.
3 uten funnet svar · 5 svar som ikke behandlet spørsmålet · 2 uklare · 2 delvise · 1 fortsatt innen rimelig tid
Det tok omtrent 62 minutter å svare «vent eller suppler». Henvendelsen fra august 2023 har stått uten konkret svar funnet i 1173 dager.
Jeg meldte om pålegget om gjeninntreden og den erklærte arbeidsuførheten. Jeg fant ikke noe konkret svar som forente de to forholdene.
Jeg spurte om totalbeløpet og prosentsatsen for trekket. Trekket ble satt ned til 10 prosent 22. mai 2025, men jeg fant ikke noe fullstendig oppgjør som besvarte forespørselen.
Jeg spurte hvilket system, hvilken avdeling og hvilke utestående krav som gjaldt. Svaret navnga systemet, opplyste at saken var til behandling og ga telefonnumre; avdeling og krav forble uklare.
Jeg ba om tidslinje, saksflyt, kommunikasjon og dokumenter. Svaret listet avdelinger og en midlertidig lenke; jeg fortsatte å be om et svar punkt for punkt.
Jeg spurte om systemer, sporbarhet og oppbevaring. Jeg fikk bevegelseslogger og generell informasjon; oppbevaring og det endelige svaret forble uavklart.
Jeg sendte 12 spørsmål og ba om dokumentasjonen bak avgjørelsen. Jeg ble bedt om å klage; de medisinske dokumentene ble levert senere. Jeg ber fortsatt om svar på spørsmålene.
Jeg ba om bekreftelse på mottak og ansvarlig avdeling. Jeg fant ikke noe konkret svar.
Jeg ba om dokumenter, bekreftelse på at dokumenter ikke finnes, og et samlet svar. Jeg ble bedt om å vente eller supplere klagen; eksistensen og utleveringen av dokumenter forble uklar.
Jeg spurte om tillegget til klagen var oversendt for avgjørelse. Svaret var å vente eller supplere, uten konkret bekreftelse på oversendelse.
Jeg ba om en forventet dato for avgjørelse. Jeg fant ikke noe svar innen rapporteringsdatoen.
Jeg ba om oppgjør og ny vurdering av trekk knyttet til tilbakebetaling. Bare ti dager hadde gått ved avslutning; denne ferske henvendelsen presenteres ikke som dokumentert forsinkelse.
I oppfølgingen hos ombudsmannen spurte jeg om startdato, kø, prognose, vurdering og avtale. En avtale ble satt opp; de andre spørsmålene mener jeg bare ble delvis besvart.
Jeg ba om innsyn i 22 kategorier dokumenter. Svaret viste til en lignende forespørsel og ga senere en sakslenke; jeg ber fortsatt om punktvise svar.
Denne sammenligningen påstår ikke at trakassering har skjedd, og tillegger ingen en bestemt hensikt. Men spørsmålet er legitimt: Siden 2024 har Espírito Santo uttrykkelig forbudt moralsk trakassering i offentlig tjeneste (tilleggslov 46/1994, artikkel 221 nr. XXVII, innført ved tilleggslov 1.080/2024). I Assédio Moral no Trabalhopresenterer den brasilianske forfatteren Robson Zanetti de fire fasene beskrevet av psykolog Heinz Leymann. Sammenlign dem med forholdene som er dokumentert på denne siden.
2019: Jeg søkte om opprykk på grunnlag av mastergraden; fire prøvetidsevalueringer ble formalisert på én dag, med vurderinger som senere ble endret.
Flere etterfølgende arbeidskonflikter med SEDU, én av dem i retten. Om det forelå gjentatte fiendtlige handlinger, krever en forsvarlig undersøkelse; jeg hevder ikke dette her.
Jeg informerte IPAJM om pålegget om å komme tilbake 15/08/2023. Etter 1173 dager hadde jeg ikke funnet et konkret svar. Det har vært 13 henvendelser siden 2023, og for tre ble det ikke funnet svar.
Jeg har vært ute av stillingen siden 2023 med en ytelse opprinnelig beregnet til 60 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt. Jeg ba om retur, IPAJM avslo, og avgjørelsen av klagen er ikke meddelt.
Boken nevner uførepensjonering som et mulig virkemiddel i utstengingsfasen og peker på de høye kostnadene for samfunnet. Med henvisning til Leymann skriver den også at visse byråkratiske framgangsmåter kan gjenskape trakasseringens strukturer. Videre omtales en arbeidsrettslig avgjørelse fra arbeidsretten i 17. region i Espírito Santo, der det å gi arbeid ble sett som arbeidsgivers hovedplikt og «en kilde til arbeidstakerens verdighet» (min oversettelse). Dette var en annen arbeidsrettssak. Brasils grunnlov regner arbeid som en sosial rettighet (artikkel 6), noe som ikke gir automatisk rett til gjeninntreden, men viser hva som står på spill.
Dette hevder jeg ikke: Jeg sier ikke at trakassering har funnet sted, og jeg tilskriver ingen en hensikt. Boken skiller mellom arbeidskonflikt og trakassering og krever blant annet gjentatte krenkende handlinger, hensikt og bevis. Vurderingen tilhører kompetente myndigheter. Dokumentene viser hendelsesforløpet og virkningen: En fast ansatt lærer ber om å komme tilbake, men står fortsatt utenfor klasserommet.
Kilde: Robson Zanetti, Assédio Moral no Trabalho (e-bok på portugisisk), kapittel 8, s. 99–102, basert på Heinz Leymann; også s. 27–41, 63–64 og 87.
Jeg krever ikke en stilling jeg aldri har hatt. Jeg ber om å få komme tilbake til den offentlige stillingen jeg vant gjennom konkurranse, og som jeg har vært borte fra siden 2023.
Den opprinnelige ytelsen tilsvarte omtrent 60 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt, ikke nødvendigvis 60 prosent av siste lønn. Jeg bestrider også senere krav om tilbakebetaling og beregningen av trekk. Loven åpner for å trekke for mye utbetalte beløp, og Brasils øverste domstol for ordinære saker beskytter offentlig ansattes objektive gode tro (tema 1009). Derfor krever jeg et oppgjør måned for måned.
Det finnes også en offentlig kostnad: Delstaten fortsetter å betale ytelse til en kvalifisert matematikklærer som ønsker å undervise igjen. I dokumentene jeg har mottatt, har jeg ikke funnet en individuell begrunnelse for hvilke oppgaver i stillingen jeg ikke kan utføre.
Fra mitt ståsted føles det som å bli holdt tilbake: ingen stilling og lavere inntekt. Slik opplever jeg det, ikke som en påstand om andres hensikt. Jeg hevder heller ikke at pensjon forbyr enhver form for arbeid. Begrensningen jeg tar opp, er retur til denne stillingen.
Jeg har utdanning i matematikkdidaktikk og informatikk, og en mastergrad i informatikk fra UFES. Karrierebakgrunnen min omfatter SEDU, undervisning i utdanningsteknologi ved kommunale skoler i Vila Velha og IT-utvikling for kommunen Vitória.
Jeg fortsatte å studere etter pensjoneringen: Jeg fullførte to spesialiseringer på høyere nivå i 2025 og 2026, utviklet skoleadministrasjonsprogrammet TEPe, registrert hos det brasilianske INPI, og fikk en plassering i en offentlig utvelgelse til matematikkundervisning. Utdanning og arbeid erstatter ikke en medisinsk vurdering, men gir kontrollerbar bakgrunn om en offentlig ansatt som ber om et begrunnet vedtak.
En henvendelse, klage eller etterforskning beviser ikke kritikkverdige forhold og innebærer ikke en avgjørelse mot noen. Offentlige referansenumre finnes i det detaljerte portugisiske dossieret.
Offisielle svar som mottas, vil bli publisert her med dato og kilde.
Dette er en offentlig klage skrevet av den berørte selv, ikke uavhengig journalistikk. Utdragene gjør det mulig å kontrollere en forskjell mellom dokumenter; kritikken og klassifiseringene er mine. Avgjørelser om arbeidsevne og klagebehandling hører under kompetente myndigheter.
Hele dokumentarkivet er ikke publisert: Det inneholder helseopplysninger, personlige opplysninger og materiale fra saker med begrenset innsyn. Denne siden viser utvalgte utdrag og referanser, slik at spørsmålene kan forstås; det er ikke mulig å kontrollere alt i sin helhet. At et dokument mangler her, betyr ikke at det ikke finnes. Og at et dokument vises, beviser ikke i seg selv lovbrudd. IPAJM, SEDU og andre nevnte organer kan sende forklaringer, dokumenter eller rettelser, som vil bli identifisert med dato og kilde.
Forklaringer, rettelser og institusjonelle svar kan sendes gjennom nettstedets kontaktside eller til admin@tecnologiaeducacao.com.br. Ikke send medisinske journaler eller følsomme opplysninger.
Les det detaljerte dossieret på portugisiskUtvidet tidslinje, juridiske henvisninger og identifikatorer. Lovene det vises til, er brasilianske.Frivillig. Ingen navn eller e-post. Svarene kommer fra besøkende som selv velger å delta, og representerer ikke befolkningen.
Ansvarlig: nettstedets forfatter (kontakt nederst). Undersøkelsen registrerer svarvalg, dato, språk og en tilfeldig identifikator, uten å be om navn, e-post eller diagnose. Svarfilene inneholder ikke IP-adresser; leverandøren kan lagre tekniske logger. Deltakerinformasjonskapsel: opptil 180 dager. Automatisk sletting er ikke konfigurert. Frivillige, ikke-representative resultater beviser verken lovbrudd eller medisinsk arbeidsevne.
Å dele betyr ikke å være enig med meg. Det betyr å be delstaten svare. Kontroller kildene og behold konteksten.
Sammendrag for kontroll, med lenker til offisielle tekster der de finnes. Alle kildene er brasilianske og på portugisisk. Tolkningen av dem i min sak er min; avgjørelser hører under de kompetente myndighetene.
Opplysninger per 31. oktober 2026. Siden sist oppdatert 1. november 2026. Til toppen